Lasse (30) trodde golf var skikkelig teit. I dag er det noe av det viktigste i livet hans.
Lasse Kvikstad er 30 år. Da han først hørte om Ett slag av gangen, tenkte han at golf var skikkelig teit og kjedelig. At det ikke var noe for ham.
I dag sier han dette:
«Uten dette hadde det nok vært mer alkohol og mer rus.»
Fra isolasjon til fellesskap
Lasse hadde levd mange år preget av isolasjon, depresjon og rus. Det var gjennom Fontenehuset han først fikk høre om oss, og det ble starten på en ny vei ut av utenforskapet.
Han tok et grep. Han møtte opp. Og han møtte en gjeng som så ham.
Det som skjer videre er ikke bare golf. Det er ro. Det er mestring. Det er mennesker som oppriktig ønsker at du skal ha en fin dag. Ikke terapi i stolen, ikke et skjema å fylle ut – bare et sted å være, sammen med folk som ikke stiller spørsmål ved hvorfor du er der.
Golfbanen som frirom
På Asker Golfklubb fant Lasse noe han ikke visste at han manglet. En grønn flate der fortiden ikke definerer deg. En ball som enten treffer eller bommer, men som aldri dømmer. Og et fellesskap som tåler både de gode og de dårlige dagene.
Det er dette jeg tror på. Endring starter sjelden med en diagnose. Den starter med en invitasjon – med at noen rekker ut hånda og sier «bli med.»
Vil gi det videre
Nå vurderer Lasse å bruke sine egne erfaringer til å hjelpe andre. Han vil jobbe med ungdom som står utenfor, gjennom ungdomsgolfen vår for aldersgruppa 13 til 25 år.
Det er den typen fremovervendt historie vi sjelden får fortelle. Fra det å være den som trenger hjelp, til å ville være den som gir den videre.
En historie om å bli sett
Dette er ikke bare en historie om golf. Det er en historie om å bli sett.
Og det er grunnen til at vi holder på med det vi gjør. Det er ikke statistikken som overbeviser. Det er menneskene.
Hele saken om Lasse kan du lese i Budstikka. Vil du vite mer om Ett slag av gangen, eller ønsker du å samarbeide med oss? Ta gjerne kontakt.
Foto: Knut Bjerke