Myndighetenes manglende støtte truer frivillighetens fremtid

Myndighetenes manglende støtte truer frivillighetens fremtid. Marianne Smith Magelie

Frivillighet Norge publiserte en artikkel med overskriften «Uten innvandrere stopper frivilligheten opp». Hos Ett Slag Av Gangen er vi helt enige i at innvandrere er en uunnværlig del av frivilligheten i Norge. Gjennom årene har vi vært så heldige å jobbe med både deltakere og frivillige fra ulike kulturelle bakgrunner. Disse har bidratt til at vi har kunnet skape positive endringer gjennom våre aktiviteter.
Men mens vi verdsetter mangfoldet i frivilligheten, er det viktig å peke på at den største utfordringen vi møter stammer fra det offentliges manglende respekt og forståelse for frivillighetens verdi. Regjeringen ser ofte ut til å betrakte frivilligheten som en «sovepute» – noe de kan lene seg på uten selv å bidra tilstrekkelig. Denne holdningen fører til underfinansiering og hindrer frivillige organisasjoner i å utføre sitt viktige arbeid.

Frivilligheten har stor verdi

For Ett Slag Av Gangen, med mer enn 300 frivillige over hele landet, er frivillighetens verdi anslått til 130 millioner kroner. Når vi går inn i samarbeid med offentlige enheter for å tilby aktiviteter som fremmer bedre helse, livsstilsendringer og sosial mestring, møter vi dessverre ofte på utilstrekkelig økonomisk støtte fra det offentlige. Dette til tross for at vi jobber målrettet med grupper som har falt utenfor samfunnet, og for hvert menneske vi hjelper tilbake i jobb eller utdanning, sparer staten 1,5 millioner kroner årlig.

Det er tydelig at regjeringen må ta større ansvar. Det er på høy tid at det offentlige øker sin støtte til frivillig sektor. I vår gjennomgang av Perspektivmeldingen har vi merket oss at frivillighet ikke nevnes. Dette er svært bekymringsfullt når vi vet hvilken enorm verdi frivilligheten tilfører samfunnet, både økonomisk og sosialt. Myndighetene må i langt større grad anerkjenne den verdien vi representerer og legge til rette for bedre samarbeid og finansiering.

Avslutningsvis vil vi understreke at frivilligheten kun kan blomstre gjennom et inkluderende samarbeid. Både innvandrere og det offentlige må være en del av denne løsningen. For at vi skal kunne fortsette vårt viktige arbeid med å hjelpe sårbare mennesker tilbake til jobb og skole, trenger vi et offentlig apparat som lytter, støtter og verdsetter frivillig sektor. Frivillighetens fremtid avhenger av at vi alle, både frivillige, innvandrere i frivilligheten og det offentlige, jobber sammen mot felles mål.

Initiativtager Marianne Smith Magelie, i Ett slag av gangen, bruker golf som virkemiddel for å nå sine mål, få de fine deltakerne ut i jobb i skole. Vi er unike og jobber med deltakerne før de er klare for jobb. Vi forbereder og tilrettelegger for deltakerne våre slik at de kan gå inn i et videre livsløp. Derfor tilrettelegger vi sammen med gode aktører som Fontenehusene, Crux, Blå Kors, Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Stendi med flere.  Det blir derfor spennende når Statbusjettet fremlegges for å se om vi rykker frem i køen, og om vi blir tatt på alvor.