Michael slår Ett slag for å ikke lenger føle seg verdiløs. Livet var håpløst, ingen anerkjennelse og ingen jobb. Golfen har bidratt til at jeg blir sett, selvbilde er bedre og livskaliteten har økt. Jeg trenger bare å være flink til å være meg.
Michael forteller:
Før jeg ble aktiv i Kragerø Akademiet, og med mulighet for deltagelse i Ett slag av gangen, var jeg i en veldig deprimert tilstand. Noe som selvfølgelig bare gjorde vondt hele tiden, fordi jeg ikke er i stand til å slippe følelsene til. Jeg satt mye inne, og jeg la på meg mange kilo. Jeg følte at livet var helt håpløst. Det var ingen vei ut av det hele. Jeg følte at jeg ble sett på som en udugelig taper som ingen anerkjente. Det var bare sånn det var uten at jeg hadde noen innflytelse over det.
Praksisplass etter praksisplass, men ingen jobb. En følelse av å være helt verdiløs. Et hvert forsøk på å passe inn var enormt krevende fordi det er vanskelig å regulere input med andre tilstede. Jeg gikk mot en aksept av situasjonen jeg var i, hvor alt bare var som det var. Da slapp jeg å være i så mye smerte over livet. Ingen håp, ingen sorg.
Ett slag av gangen – et nytt kapittel
Det betyr selvsagt mye for meg å bli sett. Å høre at jeg har gjort noe bra. Selv om jeg sliter med å tro på det, så gir det motivasjon til å fortsette. Det har hjulpet meg til å senke skuldrene litt. Det har fått meg tilbake i fysisk aktivitet , og det har hjulpet meg med både selvbilde og generell livskvalitet.
En følelse av å være ung og lovende igjen uten å være spesielt ung. Det har utvidet perspektivet mitt rundt hva som er mulig når jeg omfavner noe nytt. Alle de tingene jeg kunne fra før som jeg aldri følte meg flink nok til var bekreftelser på at veien videre var stengt. Å oppleve noe nytt, å starte et nytt kapittel og være ny igjen innenfor noe som både er individuelt og sosialt har betydd mye for meg.
Jeg trenger bare å være flink til å være meg, og ikke sammenligne meg med andre. Vi har alle vidt forskjellig utgangspunkt. Jeg vet ikke hvor mye innflytelse det perspektivet har i lengden, men det har gitt meg en grunn til å stå opp og komme meg ut. I fra utgangspunktet mitt er det ganske langt, og det er takket være Ett slag av gangen.
Jeg sliter fortsatt med endel rundt min diagnose, men at golfen i stor grad bidrar til å ha det vesentlig bedre.
